Ju Jitsu Norge logo - JJN, landets ledende stilartsorganisasjon for ju jitsu

Japansk ordliste, ord og uttrykk det er greit å kjenne til

 

Her følger en liste med enkelte ord og uttrykk på japansk det kan være greit å kunne.

Det er aldri slik at treningen hos oss (i JJN) foregår med for mange japanske gloser (eller uttrykk fra andre språk for den saks skyld). Du må heller ikke kunne de ulike japanske ordene på teknikker for å kunne trene hos oss, eller bli gradert i Ju Jitsu Norge. Tvert om så vektlegger vi at treningen mest mulig bør foregå slik at alle kan følge med, uansett kunnskapsnivå innen et spesielt "emne".

Grunnen til at vi tar med denne ordlista er snarere et uttrykk for at det kan være greit å kunne disse uttrykkene og ordene også. Siden ju jitsu opprinnelig er japansk synes vi det også som en tradisjon og av respekt at det vil være greit å ha litt kjenskap til dette.

Vær klar over et par ting: Navn på ulike teknikker kan være forskjellig fra en stilart til en annen, selv innen ju jitsu. Et kast for eksempel kan hete tre forskjellige ting i tre ulike stiler, selv om kastet er helt identisk.

Videre bør du være klar over at det japanske språket (eller rettere: de japanske språkene) er meget komplisert. Noe av skriftspråket er overkommelig, mens talespråket er særdeles vanskelig. Det finnes så mange former og nivåer av talespråk at det er nesten uoverstigelig for en som ikke er født og oppvokst i landet. Det betyr bl.a at det kan være vanskelig å uttale de ulike ordene og uttrykkene korrekt. Måten å snakke på avhenger av sosial setting, hvem du snakker med og hva slags relasjon du har til personen: familie, over-/underordnet, kollega, kjønn m.m.

Et ord som eks. ko kan bety lite/liten og har da ett tegn. Det kan imidlertid også bety en rekke andre ting (og skrives med andre tegn), og uttalen er ofte svært like hverandre.

Som en ytterligere opplysning bør du være klar over at japansk er et tegnspråk, rettere sagt flere tegnspråk. Når du leser flere varianter av et ord så er dette fordi det japanske språket først har vært oversatt via gresk eller latin. Deretter er uttrykket/ordet slik det står en måte å forsøke å uttrykke det japanske tegnet på. Eksempel: tsuki - suki/zuki er alle det samme, nemlig slag, ju,/jiu eller tsu/zu, er samme ord (som i jujutsu, ju jitsu eller jiu jitsu).

A:

B:

Age:

Oppover, oppadgående

Barai/harai:

Svepende eller feiende

Ageru:

Holde opp, løfte, heve Basami/kasami: Saks

Ai:

Harmoni, å harmonisere, forene Benkei: Skinnleggens innside

Arashi:

Storm Bo: Staver og stokker i ulike lengder

Arigato:

Takk! Bokken: Tresverd

Ashi:

Fot eller legg Boku: Et tre

Atama:

Hode Bu: Militær

Atemi:

Slag og spark mot vitale punkter Budo: Tradisjonelt: Mer åndelige og estetiske kampsystemer utviklet fra bujutsu

 

 

Bugei: Den samlete krigskunnskapen. Består av de ulike bujutsu

 

 

Bujutsu: Krigskunst - bestanddelene i bugei

 

 

Bushi: Den japanske krigeren

 

 

Bushido: "Krigerens vei" - uskrevne lover og retningslinjer for den japanske krigeren

C:

D:

Chikara: Kraft Dachi: Stilling
Chosi: Rytme Daimy: Føydal lensherre
Chudan: Mellomnivå - Midtre område Daisho: De to sverdene katana og wakizashi båret av samurai (eg.: bushi)

 

 

Dan: Sorbeltegrad (normalt 1 - 10. dan)

 

 

Do: 1. Området rundt livet/hoften
2. Vei eller retning

 

 

Dogi: Treningsdrakt

 

 

Dojo: Treningshall. Sted for trening av kampkunster

 

 

Dome: En stopp/stans; fra tomeru: å stoppe

 

 

Domo arigato: Takk så mye!

 

 

Dozo: "Vær så god!"

 

 

Dori/tori: Grep eller holding; fra toru: å gripe eller fange

E:

F:

Eda:

En grein

Fu:

Vind

Empi/hiji:

Albue

 

 

G:

H:

Gaeshi/kaeshi: Vridning, vending; fra kaesu: å vende rundt/snu, kaste Hadaka: "Naken". Eks. Hadaka jime: strangulering kun med hender/armer
Gaijin: Utlending, ikke-japaner Hai: Ja!
Gake/kake: Krok Haito: Innvendig håndkant, også området mellom tommel og pekefinger
Ganseki: En stein Hajime: Start, begynn!
Garami: Tvinning; fra karamu: å tvinne, flette, vikle inn Hane: Vinge eller fjær
Gari: Svepende, feiende bevegelse; fra garu: å feie, meie Hanshi: Mester-lærer
Gatame/katame: Fastholding, låsing; fra katameru: å stramme Hantai: 1. Motsatt, 2. Bedømming/avgjørelse
Gedan: Nedre område, underkroppen Hakama: Bukseliknende "skjørt" som brukes bl.a. i aikido, tradisjonelt plagg
Geta: Tradisjonelle japanske tretøfler Hara: 1. Konsept om kroppens senter, 2. Nedre del av buken
Gi: Egentlig dogi - treningsdrakt Harai/barai: Feiende, svepende (eks harai goshi: feiende hofte)
Go/ko: Hard, fast, styrke Hasami/basami: Saks (kani basami er en sakseteknikk/benkast)
Goshi/koshi: hofte Hidari: Venstre
Goshin-jutsu: Selvforsvarskunst Hiden: Hemlige deler av ulike ryu
Gyaku: Omvendt, motsatt Hiji/empi: Albue

 

 

Hiki: Trekk, drag; fra hiku: å trekke

 

 

Hineri: Snu, vri

 

 

Hira: Flat

 

 

Hiraken: Flat hånd, flat "knyttneve"

 

 

Hirate: Flat hånd

 

 

Hiza/hittsu: Kne

 

 

Hombu:

Hovedkvarter, hovedskole/dojo

 

 

Hon: Sann, hoved-,vanlig

I:

J:

Iai: Å trekke sverdet Jime/shime: Strangulering; fra shimeru: å presse/snøre sammen, vri, trykke
Iee: Nei! Jitsu/jutsu: Metode, kunst, teknikk
Iri: Inngang; fra hairu: å entre, gå inn Jo: 1. Stav (ca. 120 cm lang), 2. Høyt

 

 

Jo-wan: Overarm

 

 

Jodan: Øvre område

 

 

Ju: Fleksibel, myk, føyelig

 

 

Juji: Kryss, kryssende

K:

M:

Ka: Endelse som beskriver utøver (enksempel karateka - utøver av karate) Ma-ai: Korrekt avstand i kamp
Kaeshi/gaeshi: Vridning, vending; fra kashu: å vende rundt/snu, kaste Mae: Forover, front
Kai/kwai: Klubb Mairi: Slag i matta som tegn på at man gir seg (i konkurranse)
Kaiten: Rund, hjul Maitte: "Jeg gir meg!"
Kakato: Hæl Maki: Sno rundt, sno, tvinne
Kake/uke: Angriper (kake betyr også angrep) Makikomi: Makikomu: å folde, brette, sveipe inn. Kast ved å vri seg rundt (sutemi)
Kamae/gamae: Stilling, "guard", kroppsholdningholdning (eng.: 'posture') Matte: Stopp!, vent!
Kamiza: "Høysete" - Instruktørens eller æresgjestens plass i dojo Mawashi: Dreiing, rotasjon, rund, rundt; fra mawasu: å dreie, rotere
Kansetsu: Ledd, knoke Mawate: Snu! (vending)
Kappo/katsu: Gjenopplivingsteknikker Menkyo: Lisens. Består av mellom 3 og 5 sertifikater - eldre enn kyu/dan systemet
Kasumi: Tinningen, siden av hodet Migi: Høyre
Kata: 1. Forutbestemet mønstre, rekker av teknikker satt sammen, 2. En Mokuso: Meditasjon/avslappingsøvelse før og etter trening
Katame/gatame: Fastholding, låsing; fra katameru: å stramme Morote: Begge/to hender
Katana:  Lang sverd. Det ene av to som kunne bæres av samurai Mudansha: Under sortbelte nivå
Keage: Hurtig, snappende bevegelse Mune: Bryst, brystkasse
Kekomi: Støtende bevegelse (eks. i spark)

 

 

Ken:  Sverd

 

 

Keri/geri: 

Spark

 

 

Ki:  Livsenergi, universell kraft

 

 

Kiai:  "Harmonisering av energi". Et rop, skrik

 

 

Kihon:  Grunnteknikk

 

 

Kime:  Fokus

 

 

Kin geri: Spark mot skrittet

 

 

Ko/go: 1. Mindre, lite, liten, 2. Hard, fast, styrke

 

 

Koken: Håndledd

 

 

Koku: Tomt rom, tomrom

 

 

Komi: Tett inntil, sammenpresset

 

 

Kote: Håndledd/underarm

 

 

Kobudo: Trad.: Moderne bruk av eldre våpen fra Okinawa (Ryuku)

 

 

Kobujutsu: Eldre kampformer med samme våpen

 

 

Kodachi: Kort sverd, eldre variant av wakizachi

 

 

Kokyu: Pust

 

 

Kubi: Nakke/hals

 

 

Kudaki: Knusing, splintring; fra kudaku: å knuse, splintre, bryte

 

 

Kujiki: Vridning, forstrkning; av kujiku: å forstrekke, vri

 

 

Kumi: Møte, å møtes

 

 

Kumite: Fri eller mer fastlagt sparring/kamp

 

 

Kuzure: Variant

 

 

Kuzushi: Forstyrre motstanderens balanse; fra kuzusu: å bryte

 

 

Kwai/kai: Klubb

 

 

Kyojitsu: "Løgn eller sannhet", i betydningen finte, avledning, bedrag

 

 

Kyokotsu: Brystbeinet, sternum

 

 

Kyoshi: Høy instruktørtittel

 

 

Kyu: Elevgrad

 

 

Kyusho: Kroppens vitale punkter

 

 

N:

O:

Nage: Kast. Nageru: å kaste O: Stor
Naname: Skrått, på skrå, diagonalt (retning) O/dai sensei: Svært respektfull omtale av hoved sensei
Newasa: Kamp i liggende posisjon, bakkekamp (i judo) Obi: Belte
Ni rei: Hils mot (eks.: sensei ni rei) Okuri: Ett par, to
No: Fra eller av Omote: Fronten, utsiden

 

 

Ori: Brytning, brekking; fra: oru: å brekke

 

 

Osae: Vekt, trykk, preser/tynger ned; fra osaeru: å presse ned

 

 

Otagai ni rei:  Hils til hverandre

 

 

Otoshi: Fra otosu: å droppe, falle, felle, trå ned

R:

S:

Randori: Fri kamp Sabaki: Vende bort, snu, unnvike, avlede
Rei: Hils, å hilse (bukke) Sabate: Sitt ned!
Reishiki: Etikette Sameru: Å tjene
Renmei: Forbund Samurai: Egentlig "en tjener", etterhvert betegnelse på elitekrigeren av høy byrd
Renshi: Teknikklærer, instruktør (vanligvis 4 - 6 dan) Seika tanden: Området som nærmere beskriver hara
Ritsurei: Stående hilsing Seiken: Knyttneven
Ronin: Herreløs samurai Seito: Student, elev
Ryo: Begge Seiza: Sitt ned, sitte. Sittende stilling på knærne
Ryu: 1. Skole, system, metode, stil - en formalisert tradisjon, 2. Drage Seoi/zeoi: På skuldrene/ryggen, fra: seou: bære på ryggen

 

 

Sempai: Seniorelev/assisterende instruktør

 

 

Sensei: Instruktør, lærer. Betyr egentlig "En som har gått føre (el. født føre)".

 

 

Shibari: Binding, knyting; fra shibaru: binde

 

 

Shihan: Egentlig: "Hyggelig person". Nå en fornem æresbetegnelse

 

 

Shiho: Fire retninger

 

 

Shime/jime: Strangulering; fra shimeru: å presse/snøre sammen, vri, trykke

 

 

Shinobi: "Å snike seg inn", et annet ord for ninja

 

 

Shintai: Bevegelse, lineær bevegelse

 

 

Shinto: 1. Gammel jap. gudelære, 2. Sjokk, bevisstløshet, støt, trykk

 

 

Shogun: Militær leder/krigsherre/diktator

 

 

Shomen: Hovedvegg i dojo

 

 

Shotei/teisho: "Hælen" på hånda

 

 

Shugyo: Trening, øvelse

 

 

Shuto: Ytre håndkanten (lillefingersiden)

 

 

Sokkotsu: Vristen

 

 

Sokuto: Yttersiden av foten (lilletåsiden)

 

 

Sotachi: Reis, stå opp!

 

 

Soto: Utvendig, ytre, langs utsiden

 

 

Sukui: Skuffe, øse opp

 

 

Sutemi: Å ofre stående stilling, kaste ved å søke ned

 

 

Suwari: Knelende, på knærne

 

 

Suwari geiko: Knestående trening, øvelser

T:

U:

Tachi: 1. Stående, 2. Langt sverd (annen betegnelse på katana) Uchi: 1. Innvendig, langs innsiden, 2. Slag; fra utsu: å slå
Tai/dai: 1. Kropp, 2. Stor Ude: Arm
Taiboku: Stort tre Uke: 1. Angriper, motstander, 2. Blokkering, avledning
Tai sabaki: Kroppsforflytninge/-bevegelser, nærmere bestemt en kroppsvending Uki: Sveve, fly - svevende, flyvende
Take: Bambus Ukemi waza: Fallteknikk
Tani: Dal Ura: 1. Innside, 2. Motsatt, omvendt
Taoshi: Fra taosu: å kaste ned Uraken: "Omvendt hånd" Baksiden, knokesiden av knyttneven
Tanto: Spesiell kampkniv Ushiro: Bak, rygg, bakover
Tatami: Matte

 

 

Tawara: Halm, risball

 

 

Te: Hånd, opprinnelig ord for karate (Okinawa te)

 

 

Teisho/shotei: "Hælen" på hånda

 

 

Tettsui: Utsiden av knyttneven (lillefingersiden)

 

 

Tobi: Hoppe, hoppende (eks. hoppspark: tobi geri)

 

 

Tomeru: Å stoppe

 

 

Tomoe: Hjul, bue, sirkel - eg.: stort komma

 

 

Tori/dori: Grep eller holding; fra toru: å gripe eller fange

 

 

Tori: Også: Forsvarer, den som utfører teknikken

 

 

Tsugi ashi: Glidende steg/bevegelse, skritt uten at føttene krysses

 

 

Tsuke: Fra tsukeru: å feste ved, fiksere

 

 

Tsuki/zuki: Slag, støt fra tsuku: å støte

 

 

Tsuki otoshi: Slag nedover

 

 

Tsure: Fra: tsureru: å ta med seg

 

 

Tsuri: Trekke

 

 

Tsurikomi: Trekke og løfte

 

 

W:

Y:

Wa: Harmoni, koordinasjon, samstemthet Yame: Stopp!, slutt!
Wakizashi: Det korte sverdet, bæres sammen med katana Yawara: Tilsvarer ordet ju, eldre betegnelse på ju jitsu
Waza: Teknikk, øvelse Yoi: Klar, klarposisjon

 

 

Yoko: Side

 

 

Yosi/yokkata: Bra!

 

 

Yobi: Finger

Z:

 

Zansin: "Et våkent sinn". Avslappet tilstand av årvåkenhet

 

 

Zarei: Sittende hilsen

 

 

Zazen: Sittende meditasjon

 

 

Zen-wan: Underarm

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Startsiden] [Ju Jitsu] [Selvforsvar] [Voksne] [Barn] [Mosjon/fitness] [Konkurranser] [JJN pensum]
[Ressurser] [Kampkunst] [Kurser] [Seminarer] [Yrkesutøvere] [JJN] [WKF] [Kick] [Kontakt oss] [English]

 

Alle rettigheter ©: Ju Jitsu Norge, Torbjørn Arntsen, 2004 - 2008
Copyright to Ju Jitsu Norge, 2004 -2008